Hei dere. Jepp, jeg lever! Tenkte jeg skulle poste en artikkel jeg nettopp skrev, for det handler om noe veldig aktuelt, nemlig kroppsfiksering! Dette skal leverest innen kl. 22.00 i kveld, så nå har jeg resten av kvelden til å gjøre hva en jeg vil! Yay. Or not. Jeg tror faktisk jeg skal ta kvelden så snart kveldsmaten er ferdig, og svelgt. Nei nå babler jeg igjen! Here it goes, og btw det hjelper bare hvis dere retter på meg! FEEL FREE.
Det at folk er opptatt av utseende er ikke noe nytt, og det utvikler seg stadig. Folk blir bare enda mer villige til å bruke tid og penger på å perfeksjonere seg. Men hvorfor gjør folk det, hva får dem til å tro at de vil bli mer lykkelige hvis de bare "fikser litt" her og der?
Denne utviklingen skyldes flere ting. Men media må ta på seg en stor del av skylden. Det virker som avisene, TV og radioene prøver å fortelle oss hvordan vi skal leve. Ta en tilfeldig avis, og du vil garantert finne minst en reportasje på fremsiden som inneholder ordene "slanking, lavkarbo, bli slank på 1-2-3, sånn får du perfekt hud" og lignende. Avisene er ment for å skrive om viktige ting, og siden det står utseende-relaterte artikler i avisene hver dag, er det ikke rart det blir viktig for folk. Folk blir jo hjernevaskede!
Britney Spears, før og etter en heftig runde inne på Photoshop. Dette står det stor respekt av, for det var hun selv som valgte at de uredigerte bildene også skulle vise! (btw, tok ikke dette bildet med på artikkelen, men siden dette er en blogg, dere skjønner)
"Maybe it´s Maybelline!" - or maybe it´s Photoshop. Verdens mest populære, digitale retusjeringsprogram skulle kanskje aldri ha blitt oppfunnet. Det har uten tvil, stor skyld i at unge jenter tror at cellulitter ikke er normalt, at sideflesk er noe bare de har, at bare de har små pupper og lignende. Sannheten er at fotografene som tar bildene av disse "perfekte" modellene, egentlig bruker timesvis på å redigere vekk urenheter i ansiktene, valpefett, til og med føflekker, og litt tørr hud på hælene skal vekk. Plettfrie skal modellene fremstilles. Det er ikke rart at unge mennesker får lyst til å endre litt i ansiktet eller kroppen sin. Det er ganske så enkelt og bare legge ut noen tusenlapper, og legge seg under kniven, så har du plutselig en ny nese. Kanskje syns du at du har en størrelse for liten i BH. Det er bare å operere inn noen silikonputer under brystene dine. Det som er viktig å ha i bakhodet, er at dette med høy sannsynlighet, kan dra deg inn i en ond sirkel. For når du er kvitt den ene feilen, kommer du uansett til å finne en ny feil, som du skulle ha endret på. Folk må innse, at perfeksjon er uoppnåelig, og umenneskelig.
Det som også er veldig dumt, er at motehusene bruker veldig tynne, små modeller. Dette sier de ofte er fordi det er billigere å produsere klær som er små. Dette er en veldig dårlig unnskyldning, og jeg synes at på lik linje med f.eks skihoppere, så burde også modeller få en BMI-verdi (vekt multiplisert med høyde) som de skal holdes innenfor, og som ikke ligger LANGT under normalen.
Det er ikke bare jenter som er utseende-fikserte. Stadig flere gutter får spiseforstyrrelser, mens andre plutselig blir fanatisk opptatte av vektløfting, og trener til det nærmest ser ut som de skal eksplodere. De trener kanskje hver dag, følger dietter slavisk, stapper i seg piller de egentlig ikke vet hva inneholder. Noen er til og med villige til å ta sprøyter med ulovlige, farlige stoffer, som kan få alvorlige utfall som ikke kan reverseres. Om de bare kan oppnå sitt optimale utseende, så virker det ikke som om NOE kan stoppe dem.
Vi er konkurransemennesker. Kanskje du ser en jente som er ekstra fin på en fest, hun får mye oppmerksomhet fra guttene. Så tenker du kanskje at du skal pynte deg enda mer enn henne neste gang. Eller så har du hatt gym, og i dusjen finner du ut at mange av jentene er slankere enn deg selv, og du viser deg ikke i dusjen igjen, før kanskje et halvår senere da du har vært i hardtrening, ekstreme dietter, og kanskje ut i fra det, har utviklet den forferdelige sykdommen, anoreksi. Dette er ikke uvanlig, og det er tragisk.
Jeg håper at folk snart kan bli flinkere til å lære å godta seg selv og andre, sånn de er. Jeg tror også at mange tror at de personlige problemene sine ligger i utseende, at det er derfor de er usikre, og triste. Jeg håper at de snart finner ut at de ikke blir lykkeligere av en fin bukse, eller en ny veske, at dette bare er kortvarig, materialistisk lykke. At folk begynner å se de virkelige verdiene i verden. Kjærlighet, respekt og samhold. Mangfold er bare spennende. Noen ganger blir toppen bare høyere, jo mer du klatrer..
_____________________
BTW! Siden jeg postet dette på bloggen min nå, før jeg leverte det til norsklæreren, fører kanskje til at han tror han har tatt meg i plagiat? Haha, jaja.
SNAKKES, kanskje
